Infoskjerm
DEN NORSKE KYRKJA
Bjerkreim kyrkjelyd
Logg inn
Kyrkjelyden sitt bildealbum på nett
   Bjerkreim kyrkjekontor
   Postboks 38
   4384 Vikeså


Bjerkreim kyrkje
Ivesdal kapell
Ørsdalen kapell
Bjerkreim sokn sine arrangement Samleoversikt aktivitet i soknet Bjerkreim bedehus Vikeså misjonshus BKU KRIK Bjerkreim kommune Bjerkreimsnytt Misjonsalliansen Ecuador Andre lenker ut på nettet
Bakgrunnsbilde © Alf S. Ognedal
Snø på Oksevad-tjødna
Mandag 21. jan
Tysdag 22. jan
Torsdag 24. jan
Laurdag 26. jan
Sundag 27. jan
Mandag 28. jan
Torsdag 31. jan
Fredag 01. feb
Sundag 03. feb
Aktuelt ute på nettet:
Innhaldet i desse lenkene er frå andre nettstadar.
Maren Ueland (28) bisettes i dag: – Mine varme tanker går til familien
VG: Maren Ueland (28) ble brutalt drept i Marokko før jul. Mandag bisettes hun i Time kirke på Jæren.
– Kan komme på kant med livssynsfriheten
Vårt Land - forsiden: – Kan komme på kant med livssynsfriheten
- IS har kidnappet religionen og skapt et islamotopia, et drømmeland
Dagbladet: Drapsmennene i Marokko ble radikalisert på kort tid. - De er veden som kastes i ovnen. Små soldater som er brakt inn for å dø for en større sak, sier Ahmed Abbadi.
Månedens Landstad og Blix: Januar 2019
Presteforeninga: 2019 markeres som nasjonalt bokår. Det er 500 år siden de første trykte bøkene med norsk oppdragsgiver. Det er også 150 år siden to store hendelser i norsk salme- og bokhistorie: Autorisasjonen av Landstads Kirkesalmebog (oktober 1869) og publiseringen av den første salmesamlingen på nynorsk, Elias Blix’ anonymt utgitte hefter Nokre Salmar, gamle og nye […]
Utlysning: 5 mill. kroner i tilskudd til finansiering av private kirkebygg 2019
Regjeringen.no: I behandlingen av statsbudsjettet for 2019, bevilget Stortinget 5 mill. kroner til tilskuddsordningen Tilskudd til private kirkebygg, kap 341, post 75.
Rundskriv V-001/19 B - Tilskudd til private kirkebygg 2019
Regjeringen.no: I behandlingen av statsbudsjettet for 2019 bevilget Stortinget 5 mill. kroner til tilskuddsordningen Tilskudd til private kirkebygg, kap 341, post 75.
Halve fylket vil bevare pelsnæringa
NRK Rogaland: 13 ordførarar frå Bjerkreim, Bokn, Finnøy, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Rennesøy, Sauda, Sokndal, Sola, Strand og Vindafjord har signert oppropet for å bevare pelsdyrnæringa, skriv Nationen. 93 ordførarar tar nå til orde for å bevare næringa.
Tour of Norway fra Stavanger
NRK Rogaland: Sykkelrittet Tour of Norway starter i Stavanger 28. mai. Målgang på første etappe blir trolig i Egersund, skriver Dalane Tidende. Sykkelrittene Tour des Fjords og Tour of Norway har slått seg sammen til et ritt fra i år. Det skal gå over seks dager.
Flertall for Gaard
NRK Rogaland: Det er flertall blant biskopene her i landet for Karmøy-prost Helge S. Gaard som ny biskop i Stavanger. Ny biskop i Stavanger bispedømme skal tilsettes på Kirkerådets møte 24. og 25. januar. Også bispedømmerådet i Stavanger har gått inn for at Gaard.
Bokomtale: Vendepunkt. Gammel grunn – ny tro
Presteforeninga: Trond Skard Dokka: Vendepunkt. Gammel grunn – ny tro, Oslo: IKO-Forlaget 2018, 205 sider For bare noen dager siden stod jeg ved en sykeseng. Et dødsleie. Familien som stod rundt den døende ville vite hva jeg, eller snarere kirken, kunne fortelle om døden, om håpet om oppstandelsen og det evige liv. «Mor har alltid båret […]
1 Tim 1,12-17: 12 Eg takkar han som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, fordi han synte meg tillit og sette meg til tenesta, 13 eg som før spotta, forfølgde og fór fram med vald. Men eg fekk miskunn, for i mi vantru visste eg ikkje kva eg gjorde. 14 Og vår Herres nåde har vore overstrøymande rik og gjeve meg tru og kjærleik i Kristus Jesus. 15 Det er eit truverdig ord og vel verdt å ta imot, at Kristus Jesus kom til verda for å frelsa syndarar, og av dei er eg den største. 16 Men når eg fekk miskunn, var det for at eg skulle vera den første som Kristus Jesus kunne visa alt sitt tolmod, så eg vart eit førebilete for dei som sidan skulle koma til tru på han og få evig liv. 17 Han som er konge frå æve til æve, den uforgjengelege, usynlege, einaste Gud, han vere pris og ære i all æve! Amen. kilde: bibel.no
Dåp
Dåp
..kommer vi til deg som gav oss livet..

Før dåp

En tid etter fødsel er det vanlig at foreldre mottar heftet "Informasjon om dåp".

Finn ut om dere ønsker kristen dåp av barnet.

Vurder så hvilke rammer dere ønsker for dåpsdagen, hvilken kirke som er "deres", hvilke datoer som er mest aktuelle. Bruk gjerne disse gudsteneteoversiktane:

Gudstenester med dåp i Bjerkreim sokn (uavhengig kor i soknet gudstenesta er)

Gudstenester i Bjerkreim kyrkje med dåp
Gudstenester i Ivesdal kapell med dåp
Gudstenester i Ørsdalen kapell

Finn ut hvem dere kan tenke dere å spørre å være faddere og ta kontakt med dem. Normalt skal fadderne være over konfirmasjonsalder og tilhørende en kristent trossamfunn som ikke forkaster dåp (av barn). Foreldre kan ikke være faddere til eget barn. Det må være minst to faddere. Vanligvis er det mellom to og seks faddere - vanligst er fire. Velg gjerne faddere fra begge sider av familien. Venner kan også være faddere. En fadder kan være fadder for flere søsken. Minst to av fadderne må være tilstede i kirken dåpsdagen. (Se mer om fadderne lenger nede i artikkelen)

Foreldre / foresatte (eller en selv hvis en er myndig) tar kontakt med menighetskontoret der dere ønsker å ha dåpen. Gjør en avtale om dåpsdag og dåpssamtale. Dersom hvem som skal være faddere er avklart, kan dere melde det også - hvis ikke gis denne informasjonen under dåpssamtalen.

Dersom dere bor i et annet sokn enn der dåpen finner sted, er det normalt å fyrst ta kontakt med kyrkjekontoret der dåpen skal finne sted for å avtale dåpsdag og dåpsamtale. Deretter tar man kontakt med kyrkjekontoret der man bor, slik at nødvendig informasjon kan sendes menighetskontoret der dåpen finner sted. Man kan ha dåpsamtale der man bor i stedet for der dåpen skal finne sted.

Bjerkreim sokn sitt kyrkjekontor er på Heradshuset på Vikeså. Kontaktperson er sokneprest. Sjå kontaktinfo.

Dåpsamtalen

Tenk over hva dere ønsker å snakke med presten om.

Dersom dere er spesielt glade i en salme, nevn det til presten. I dåpsgudstenesten er det noen oppgaver som skal gjøres og enda flere oppgaver man kan gjøre. Døme: tenne lys, ta av dåpslue (også kalt luefadder), lese bibeltekst, fremsi dåpens forpliktelse, tørke hodet til barnet. Andre oppgaver som må ordnes er å finne ut hvem som skal bære barnet (hvis det er en av fadderne blir denne gjerne kalt gudmor eller gudfar). En må også tenke over hva slags klær (dåpskjole) barnet skal ha.

Presten går gjennom opplysningene om barnet og det som skjer i gudstenesten (og da spesielt i forhold til dåpen). I tillegg føres det en samtale omkring det å være foreldre / hvordan følge opp dåpen / tilbud til barn og unge i området både i regi av soknet og av andre kristelege organisasjoner.

Dåpsgudstenesten

Sørg for å komme til riktig kirke til rett tid. Vanligvis er 15 min før gudstenesten tidlig nok, men det er lov å komme tidligere.

Barn hører natulig med i gudstenesten, men ikke alle steder blir det lagt like godt til rette for dem. Det kan være greit at noen har spesielt ansvar for eldre søsken / andre barn i dåpsfølget. Ta gjerne med litt enkle aktiviteter for barna som de er trygge med. I kyrkja kan man låne noe tegnesaker.

Finn ut om man bruker storskjerm, papirprogram eller salmebøker. Presten vil hjelpe dere gjennom gudstenesten. Dere trenger ikke å "passe på alt mulig".

Etter dåpen

Presten/soknet kan ikke komme og banke på døra og spørre om man følger opp dåpen. Det er først og fremst foreldrene / foresatte som har et ansvar for dåpsopplæring.

Det kan handle om å vise bilder fra dåpsgudstenesten (f.eks ved markering av dåpsdagen), innføre / videreføre ritualer foreldrene selv har vært med på (aftenbøn, bordbøn, gudstenestegang, søndagsskule osv), det kan handle om å hjelpe barnet til å delta soknets/ kristne organisasjoners tilbud (dåpsskule, sundagsskule, barnekor, Yngres, guttelag, jentelag, konfirmasjon osv). Det kan også handle om å skaffe materiell med kristent innhold (til dømes Dåpsklubben Tipp Trapp, bøker og CDer). Faddere har også et ansvar for barnet. Foreldre må gjerne legge til rette slik at de kan utøve sin oppgave som fadder på en god måte.

Fadderne 

(Mest for fadderne:)

Det er en tillitserklæring å bli spurt om å være fadder. Forendrene tenker gjerne at nettopp den eller den kan bety noe særskilt for barnet deres. Bånd knyttes mellom fadder, barn og barnets nære familie. Hvordan fadderoppgaven utøves, er noe forskjellig. Fra kirkas ståsted er fadderne

  • et juridisk vitne om at barnet er døpt i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.
  • medansvarlig for å hjelpe barnet til å bli værende hos Jesus når det vokser opp

Dette medansvaret kan utøves på mange måter, f.eks (hentet fra dåpsliturgien:)

  • gjennom å be for barnet
  • lære det selv å be
  • lære barnet å bruke Bibelen
  • bli kjent med kristelige aktiviteter (f.eks søndagsskole, gudstjeneste, høytider osv)
  • hjelpe barnet å bli trygg på å gå til nattverd
  • osv

Selvsagt kan en finne på mange andre ting - alt en fadder gjør for barnet trenger ikke å bli gjort i en klart kristen kontekst. Samvær, og å være til for, er gode oppgaver for fadderne. Hva med å

  • ta med barnet på kino/teater/tur i naturen?
  • eller å gi en oppmerksomhet på fødselsdag eller dåpsdag eller til jul (f.eks Barnebibel, CD, bøker, bilder, osv)?
  • andre ting ... fantasien er det som begrenser oppgaven ..

Målet er å hjelpe barnet til å bli værende hjå Kristus når det veks opp, på same måte som det i dåpen vart samein med ham.

Fadderoppgaven er ikke en sivilrettslik forpliktelse, som f.eks innebærer å overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør. Dette er en gammel tanke som kan dukke opp, men den er altså ikke riktig.

Fadderoppgavene utøves veldig forskjellig - og kanskje oftere i retning av å gi en ekstra oppmerksomhet ved merkedager enn å "lære det selv å be/bruke Bibelen etc". Uansett er fadderne avhengig av at foreldrene gir fadderne rom til å utøve sin oppgave. Det er foreldrene som er barnets nærmeste foresatte. Fadderoppgaven gir en mulighet til å gjøre noe ekstra for barnet. Men det er ingen "rett" som overstyrer foreldreansvaret.

Fadderoppgaven anses av kirken å være ferdig når barnet er konfirmert. Da kan barnet selv ta standpunkt om det vil bli værende hos Jesus eller ei. Oftest er fadderne gjester ved konfirmasjonen. De har da vært med å gitt sitt bidrag til at barnet har kommet fram til et fortsatt "ja" eller - om så blir tilfellet et "nei" til Jesus.

Kan da "jeg" være fadder? - Det lurer du kanskje på? Det kreves ingen spesialkompetanse fra fadderne. Normalt skal fadderne selv være over konfirmasjonsalder og tilhøre et trossamfunn som i hvert fall ikke forkaster dåp av barn. Det ligger jo i sakens natur - og det er det eneste som kreves. Det en håper med fadderansvaret er at barnet kan få del i nettopp dine erfaringer, tanker om tro og tvil som et normalt medmenneske i ens omgangskrets. Og er du redd at du skal komme til kort, så ta det med ro: Å svare "jeg vet ikke" på et barns spørrende undring over verden - er en ærlig handling - og kan fort spore ann til en dypere refleksjon både hos barnet - og hos deg.

Denne siden er utviklet av Leif Wikøren Nilsen © 2010-2019 for Bjerkreim sokn.
Brukerkommentarer / forslag til forbedringer/forenklinger ønskes.
Motto: enkelt - men ikke enklere Det tok -0.43 sekunder å generere siden på serveren.