Høytidelig vigsling i Bjerkreim kirke

Søndag 1. desember hadde vi en høytidelig diakonvigsling i Bjerkreim kirke der både biskop, prost, prest og diakonirådgiver m.fl. deltok. Ronny Myksvoll ble da offisielt vigslet som diakon.

I etterkant har det kommet et ønske om å få lagt ut talen som diakon Ronny Myksvoll holdt denne søndagen på nettsidene. Her kommer den:

---

Uten diakoni, ingen kirke. Altså, hvis ikke kirken viser Guds kjærlighet gjennom både forkynnelse og nestekjærlighet,
hvis ikke vi –
kjemper for de fattige og
de undertrykte,
for de svake og for de som ikke har noen stemme,
hvis ikke vi har Jesu sinnelag, så er vi ingen kirke.  

Det er ikke vanskelig å forestille seg en snill Jesus som smiler til alle og bare sier gode ord. Men i søndagens bibeltekst møter vi en Jesus som bryter glansbildene som jeg har vokst opp med fra søndagsskolen.

Se bare hva det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 21. kapitlet:

Då han drog inn i Jerusalem, vart det uro i heile byen, og dei spurde: «Kven er dette?» Og folkehopen svara: «Det er profeten Jesus frå Nasaret i Galilea.» Så gjekk Jesus inn på tempelplassen og dreiv ut alle som selde og kjøpte der. Han velte borda til pengevekslarane og benkene til dei som selde duer og sa til dei: «Det står skrive: Mitt hus skal kallast eit bønehus. Men de gjer det til ei røvarhòle.» 
På tempelplassen kom nokre blinde og lamme til han, og han lækte dei. Men då overprestane og dei skriftlærde såg undera han gjorde og høyrde borna som ropa i heilagdomen: «Hosianna, Davids son!» vart dei arge og sa til han:
«Høyrer du kva dei seier?» «Ja», svara Jesus. «Har de aldri lese dette ordet:  Frå munnen på småborn og spedborn har du late lovsong lyda!»  Så gjekk han frå dei og ut av byen, til Betania. Der var han om natta.  

Matteus 21,10-17

Slik lyder det hellige evangeliet.   

Så få vers, men så utrolig mye innhold. Jesus har akkurat kommet ridende på et esel inn i Jerusalem. Blitt tatt imot som en konge, av en jublende folkemengde med flagrende palmegrener! Men evangelisten Lukas forteller også – at Jesus gråt. (Luk 19,41)

Det er altså et virvar av menneskelige følelser som kommer til uttrykk i denne historien. Og så blir folk forvirret – var det ikke romermakten den nye kongen skulle kjempe mot? Og nå går han løs på tempelet? 

Noen synes kanskje det er litt rart at det er dette som er teksten 1. søndag i advent – den første søndagen i det nye kirkeåret. Advent er jo tradisjonelt en tid der vi skulle forberede oss på at Jesus skulle komme. Men denne historien om Jesus som renser tempelet er jo en hendelse som egentlig hører til i påsketiden. Samtidig gir det oss et veldig meningsfullt bakteppe for å forstå hele hensikten med hvorfor Jesus kom til verden og ble født i en stall.

Hvem var egentlig barnet som ble lagt i krybben den gangen? Hva var hans oppdrag? Og hvorfor går han helt bananas på tempelplassen 33 år senere?

Glansbildene av julekrybben, stallen, gjeterne og stjernen passer liksom ikke helt inn i denne historien. Vi møter derimot en sint Jesus som minner lite om den milde Jesus som bare vil glatte over alle konflikter og alltid være smilende – og kanskje ikke snakke helt sant om livet. Hvor ble det av den snille Jesus?  

Denne Jesusen, derimot, river ned pengevekslernes bord og duehandlernes benker på tempelplassen. Det er vel ikke han vi har bestilt? Hvilken elendig diakon er vel dette som ikke klarer å kontrollere temperamentet sitt? Han skulle jo heller ha tatt med seg en kanne kaffe og gått rundt og spurt «hvordan går det med deg», glattet over alt han mente var galt og sagt «det kommer til å ordne seg». «Bare tenk positivt».
«Håper du selger mange duer og får rikelig med overskudd slik at det blir ny rekort med pakker under treet til ungene i år».  

Dessuten var det lovlig å kjøpe og selge ute på tempelplassen. Det var faktisk en nødvendighet, for de som kom langveisfra kunne ikke betale med romersk mynt i tempelet. Det måtte veksles om til en mynt som ikke hadde bilde av keiseren. Moseloven sa også at alle som hadde råd til det skulle ofre et lam i tempelet for å få tilgivelse for syndene sine. De fattige derimot, kunne få slippe unna med noen duer.
– Det var noe de fleste hadde råd til.

Dueselgerne hadde altså óg en viktig funksjon siden da slapp folk å dra med seg offerdyrene sine land og strand når de skulle til tempelet for å ofre for sine synder.
Det var en praktisk nødvendighet. Så hva var egentlig problemet? 

Det er ikke tilfeldig at det var akkurat duehandlernes benker Jesus veltet, siden duer var det billigste offer for fattigfolk. Jesus selv var født i fattigdom og lagt i en skitten krybbe i et vått og fuktig tilholdssted for dyr – og da Maria og Josef kom til tempelet for å presentere Jesusbarnet og for å ofre – var to duer alt de hadde råd til. 
At Jesus veltet pengevekslernes bord var heller ikke tilfeldig, siden disse tok høye gebyrer for å berike seg selv. – Tempelet som skulle være et bønnens sted for alle folk var blitt til en kommersiell handelsplass. Det florerte av mennesker i Jerusalem denne høytiden, både innbyggere og utlendinger. Det var tilbud og etterspørsel som bestemte prisen, i tillegg til at prestene (og adm) hadde et sugerør nedi inntektene fra omsetningen. Det var en lukurativ virksomhet.

Og med så mange mennesker som florerte i Jerusalem under høytiden kunne de vel skru prisene og skattene opp litt. Hvem bryr seg vel om de fattige og de ressurssvake likevel? 

Det var en usunn maktstruktur som ikke bare handlet om kjøp og salg, men om at de svake og de fattige ble utnyttet og kontrollert på tempelplassen.

Kan hende – hvis vi ser på verden i dag – at vi kan se noen likhestrekk.
Kanskje det er black week og handelshysteriet som i årevis har overskygget feiringen av Jesu fødsel.
Hvorfor er det økende psykiske problemer blant vår egne ungdommer?
Hvorfor har depresjon blant barn og unge mer enn doblet seg de siste 10 årene?
Hvorfor går nesten 1 av 10 unge mellom 12 og 20 år med selvmordstanker?
Flere og flere blant oss sliter med å få økonomien til å møte forventningene handelsstanden og samfunnet legger opp til. Og verden flyter over av fast fashion – billige moteklær – som skyller i land på en strand i Ghana.

Finnes det en grunnleggende urettferdighet og maktmisbruk i verden i dag, som vi har blitt så vant med at vi ikke lengre ser det? Eller politiske vedtak som rammer de aller svakeste i samfunnet – de som ikke har noen verdi for oss fordi de er så … små?

Når Jesus har tatt et oppgjør med urettferdigheten går han umiddelbart i gang med å helbrede de blinde og lamme. Mennesker som ikke engang hadde adgang til tempelet. De verdiløse. Stikk i strid med de skriftlærdes forventninger om ro og orden på tempelplassen, men helt i tråd med profeten Jesajas ord i det gamle testamentet:  
 

«Nei, dette er fasten jeg har valgt:
å løse urettferdige lenker,
sprenge båndene i åket,
sette undertrykte fri

og bryte hvert åk i stykker,
å dele ditt brød med sultne
og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
Du skal se til den nakne og kle ham,
du skal ikke snu ryggen til dine egne.»

Jes 58,6-7

 
Jesus sitt forbilde som diakon er mer radikal enn å bare være snill med alle. Det er noe som rammer oss alle! Ikke minst meg selv. Han er en brekkstang som bryter opp sprekkene i den perfekte fasaden for at urettferdigheten skal komme frem i lyset. Så vi kan gjøre noe med det! 

Jeg har med egne øyne sett skuffelsen i blikket til en fattig mann som manglet et bein og som kom haltende til meg med en hjemmelaget krykke, i håp om å få noen kenyanske shilling. Jeg viste han bort og sa: beklager – jeg gir ikke penger på gaten. Jeg har kjørt forbi en skamslått person som lå midt i veien og jeg stoppet ikke for å hjelpe, av frykt for å bli overfalt av landeveisrøvere. Hvilken elendig diakon er det dere har fått i Bjerkreim? Listen er lang over ting jeg gjerne skulle gjort annerledes i mitt eget liv.  

Historien om når Jesus renser tempelet er ikke bare en historie om en galning med for høye tanker om seg selv som går berserk på tempelplassen. – Men en god beskrivelse av diakoni i praksis.

Det er ikke en Jesus som mister besinnelsen vi møter, men en Jesus som står opp mot urettferdighet. Når han så helbreder de blinde og de lamme, viser han nestekjærlighet og alle menneskers udiskutable verdi.
Han kjemper for barna, han kjemper for de fattige og han kjemper for innvandrerne.  

Det var den samme gløden som brant i hjertet til Hans Nielsen Hauge da han for 200 år siden trosset motstanden fra myndighetene og satte de s.k. «verdiløse» i arbeid flere steder i landet, og bygget bedrifter med velferdsordninger for de som ingen brydde seg om. Det var den samme gløden som brant i hjertet til Moder Teresa da hun valgte å bo blant de underpriviligerte i Calcutta for å vise omsorg for de sultne, de nakne, de hjemløse, de vanføre, de blinde, de spedalske.

Og med den samme gløden og kjærligheten skal vi også møte hvert eneste menneskehjerte som slår.  

Hvilket oppstyr ville Jesus funnet på i dag? Hvilken urettferdighet satt i system er det som foregår på tempelplassen vår i dag, 1. søndag i advent 2024? Hvordan kan vi bringe adventshåpet og lyset fra Jesus til verdens mennesker i dag?

Publisert 6. desember 2024 kl: 11:19, oppdatert 6. desember 2024 kl: 11:19, av Ronny Myksvoll